Jeg heter Thomas Vestmark. Den som måtte gidde å google meg, finner raskt ut at jeg er journalist i hovedstadens eneste papiravis i vekst, Søkelyset. Men jeg må innrømme at jeg også har et par tynne bøker på samvittigheten, skrevet da jeg var tidlig i tjueårene og så for meg en framtid som norsk litteraturs store fornyer. Men det jeg presterte, var forutsigbare spennings-romaner bygd opp etter en dramaturgimodell Aristoteles definerte allerede for over to tusen år siden.
Hadde jeg hatt tid og framfor alt inspirasjon til å skrive en roman i dag, ville jeg trolig latt den bestå av en mengde løse handlingstråder som forble løse fra begynnelse til slutt. Altså en slags struktur som best kan sammenlignes med spagetti som koker i en kjele.